Klimaregnskap og Scope 3 - bli kjent med indirekte utslipp i verdikjeden

Regnskap | Strategi og ledelse | 21.09.2023

av Mats Lorentsen, Karen Sæther, og Pawel Kallas

Nye lovkrav som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), pålegger berørte virksomheter å rapportere på indirekte utslipp i verdikjeden, også kjent som Scope 3-utslipp. Det betyr at det gradvis stilles sterkere forventninger og krav til helhetlige klimaregnskap, også for små- og mellomstore bedrifter.

Scope 3: Indirekte utslipp i verdikjeden fra innkjøpte varer og tjenester

GHG-protokollen er den mest brukte og anerkjente standarden for beregning og rapportering av klimagassutslipp.

Kort forklart, deles klimagassutslipp inn i tre kategorier:

Scope 1 er egne, direkte utslipp
Scope 2 er utslipp som stammer fra innkjøpt energi
Scope 3 er indirekte utslipp i verdikjeden fra innkjøpte varer og tjenester


Selskaper står stadig overfor et økende press om å rapportere på bærekraft.

Kombinasjonen av regulatoriske krav og forventninger fra kunder, investorer, anbud, banker og andre interessenter setter fart på behovet for at selskaper dokumenterer egen påvirkning på omgivelsene. En av måtene å dokumentere sin påvirkning på er ved å utarbeide et klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen. Klimaregnskap varierer i nøyaktighet og omfang, særlig tilknyttet indirekte utslipp i verdikjeden (Scope 3), som ofte står for 85-95 % av selskapets utslipp (!), derfor er det på høy tid at Scope 3 vies egen oppmerksomhet.

For de fleste virksomheter er klimapåvirkningen størst i Scope 3, samtidig opplever mange bedrifter at det er vanskelig å få en oversikt over sine Scope 3-utslipp på grunn av utfordringer tilknyttet datafangst, informasjon og generelt innsikt i egen verdikjede. Dette belyses også i en artikkel fra Harvard Business Review som viser til at bare ett av 10 selskaper som rapporterte utslippsdata i 2022, rapporterte et komplett Scope 3-regnskap.

Med Azets Sustainability får virksomheter tilgang på et vitenskapelig og reviderbart klimaregnskap som effektivt beregner utslipp fordelt på Scope 1, 2 og 3.

Systemet integreres mot virksomhetens regnskapssystem, og legger til rette for automatisk, effektiv og tilnærmet sanntidsberegning av utslipp på konsern-, selskaps- eller prosjektnivå. Mer informasjon om klimaregnskap i Azets Sustainability.

 

Webinar | Scope 3: indirekte utslipp i verdikjeden
Blogg | Introduksjon til klimaregnskap etter GHG-protokollen

Fem viktige prinsipper fra GHG-protokollen for klimaregnskap

Før vi går i dybden på viktigheten av Scope 3, og hvorfor et klimaregnskap ikke er helt troverdig uten et komplett Scope 3, er det lurt å kjenne til fem viktige prinsipper, i prioritert rekkefølge, fra GHG-protokollen for klimaregnskap.

Disse prinsippene bør etterleves for å ha et troverdig, innsiktsfullt og korrekt klimaregnskap, og kan være et strategisk verktøy for selskapet:

1. Relevans
2. Fullstendighet
3. Konsistens
4. Åpenhet
5. Nøyaktighet

1. Relevans

Sørg for at klimaregnskapet er vesentlig og representativt, det vil si at klimaregnskapet inkluderer utslipp fra relevante og vesentlige deler av virksomheten. Et klimaregnskap skal inneholde nok informasjon til at interne og eksterne interessenter kan ta valg og beslutninger.

Metoden hvor klimagassutslipp beregnes basert på økonomiske transaksjoner kalles for en transaksjonsbasert («spend-based») tilnærming, i kontrast til aktivitetsbasert tilnærming hvor utslipp er beregnet basert på mer nøyaktige data. Et transaksjonsbasert klimaregnskap er et supert utgangspunkt, nettopp fordi det bidrar til å gjøre regnskapet relevant. Et klimaregnskap som tar utgangspunkt i samtlige transaksjoner bidrar med innsikt og synliggjøring av selskapets klimapåvirkning, og er et godt grunnlag for videre strategi- og bærekraftsarbeid.

Blogg | Klimaregnskap for alle - enklere har det aldri vært

2. Fullstendighet

Inkluder så mange utslippskilder som mulig for virksomheten eller innenfor det rapporterende området (dersom det rapporteres på prosjektnivå). Det kan særlig være vanskelig å innhente informasjon om utslipp i verdikjeden, Scope 3-utslipp, men ofte er det her de største og de fleste utslippene ligger. Scope 3 deles inn i utslipp forårsaket av oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter. Utslipp fra oppstrømsaktiviteter er indirekte klimagassutslipp knyttet til innkjøpte eller anskaffede varer og tjenester, mens utslipp fra nedstrømsaktiviteter er indirekte klimagassutslipp knyttet til solgte varer og tjenester.

Scope 3 kan i henhold til GHG-protokollen deles i 15 underkategorier som selskaper bør rapportere på for å sikre et fullstendig klimaregnskap:

Oppstrøms Scope 3-utslipp:

1. Innkjøpte varer og tjenester
2. Kapitalvarer
3. Drivstoff og energirelaterte utslipp
4. Oppstrøms transport og distribusjon
5. Avfall som genereres i driften
6. Forretningsreiser
7. Ansattes pendling
8. Oppstrøms leasede eiendeler

Nedstrøms Scope 3-utslipp:

9. Transport og distribusjon av solgte produkter
10. Bearbeiding av solgte produkter
11. Bruk av solgte produkter
12. Sluttbehandling av solgte produkter
13. Nedstrøms leasede eiendeler
14. Franchiseavtaler
15. Investeringer


Med prioriteringen av prinsippene fra GHG-protokollen forstår vi at det er viktigere for et troverdig klimaregnskap at alle utslipp er inkludert, fremfor at alle utslippene er 100 % korrekte. For rapporterende selskaper betyr det at det er mer korrekt å fange opp alle Scope 3-utslipp enn å velge ut f.eks forretningsreiser og ansattes pendling, og rapportere de med 100 % nøyaktighet.

3. Konsistens

Sørg for at informasjonen, dataen og klimaregnskapet er sammenlignbart over tid. Alle endringer i beregninger, grunnlag eller annet som påvirker konsistensen i klimaregnskapet må opplyses om og forklares i rapporten. Dersom det gjennomføres manuelle beregninger eller justeringer i klimaregnskapet, er det naturlig å ha en rutine for hvordan disse dataene samles inn for å sikre konsistens. Har virksomheten satt seg mål om å redusere klimagassutslipp over tid, er det viktig at informasjonen som rapporteres er konsistent for å kunne måle egen fremgang.

I dette punktet opplever vi at selskaper som velger hvilke utslipp bedriften skal rapportere på, eller mangler data og verktøy for å rapportere komplett på Scope 3, har utfordringer med konsistensen. Det kan knyttes til at baseline (første klimaregnskap), som det ofte måles utvikling mot, ikke kan benyttes som sammenligningsgrunnlag over tid dersom det for hvert rapporteringsår legges til nye utslipp. Det kan da være hensiktsmessig å benytte verktøy for å fange helheten i alle utslipp fra selskapet, inkludert komplette Scope 3-beregninger, for å sette en god baseline.

4. Åpenhet

For å sikre åpenhet og transparens bør all informasjon og data samles inn på en åpen og transparent måte som gjør den reviderbar, med eventuelle forutsetninger eller vurderinger, samt utelukkelser, referanser og kilder skal dokumenteres og oppgis/rapporteres. Gjør gjerne informasjonen tilgjengelig for dine bedriftskunder, da dette bidrar til å lette deres potensielle Scope 3-rapportering. Åpenhet og/eller sporbarhet benyttes også av interessenter for å måle bedriftens troverdighet og seriøsitet innenfor bærekraftsområdet.

Med Azets Sustainability får brukeren fullstendig oversikt og sporbarhet i utslippskategorier og utregninger som er benyttet, det kaller vi 100% troverdighet.

5. Nøyaktighet

Klimaregnskapet med tilhørende data og beregninger skal være nøyaktig nok til at informasjonen kan stoles på. Estimater og beregninger må gjøres slik at resultatene blir så transparente og informative som mulig. Det betyr at transaksjonsbaserte data bør erstattes med mer nøyaktige datakilder som for eksempel reelt forbruk, LCAer (Life Cycle Assessments) eller EPDer (Environmental Product Declarations). Dersom slike er tilgjengelige, kalles dette aktivitetsbasert data. Et helhetlig klimaregnskap er ofte en kombinasjon av transaksjonsbasert og aktivitetsbasert data. Det transaksjonsbaserte er nødvendig for å sikre relevans og fullstendighet, særlig innenfor Scope 3. Selv om disse utslippene kan innhentes og beregnes basert på transaksjonsdata, bør selskaper ha målsetting om å erstatte transaksjonsdata med aktivitetsbasert data. Dette for mer nøyaktighet hvor det er mulig, samt for å jobbe strategisk i sin reise mot nullutslipp, SBTi (Science Based Target initiative), eller andre utslippsmål for seg selv og sin påvirkning i verdikjeden. Det bør som et minimum etterstrebes en aktivitetsbasert tilnærming i beregning av Scope 1 og 2, og så langt som mulig i Scope 3 i henhold til selskapets kapasitet og ambisjonsnivå.

Derfor er Scope 3 så viktig i klimaregnskapet

Scope 3 kan, i mange tilfeller, stå for mellom 85-95 %, og ofte mer enn dette, av selskapets utslipp. Hvordan kan et klimaregnskap med respekt for seg selv være troverdig og i henhold til GHG-protokollen, om det ikke inneholder alle Scope 3-utslipp?

Å være i stand til å fange data tilknyttet Scope 3-aktiviteter og utslipp er utvilsomt et tema som ikke kan ignoreres. Det er et økende fokus på komplett rapportering i nåværende og kommende regulatoriske føringer. Et eksempel på dette er CSRD, som legger føringer for innhold, samt pålegger revisjon av bærekraftsinformasjon. I tillegg ser vi et voksende behov, i offentlig og privat næringsliv, for å dokumentere klimafotavtrykk i anbud og markedskonkurranser. Dette er i seg selv gode grunner til å rapportere, og demonstrerer behovet for gode verktøy og datakilder for å sikre tilstrekkelig informasjon i rapporteringen, samt lette arbeidsmengden for rapporterende selskaper.

Det er ikke bare for rapporteringen sin skyld av Scope 3 er viktig å få innsikt i. Forståelse av Scope 3 i verdikjeden er nyttig for strategisk utvikling av selskapet, målsetting og arbeid mot selskapets mål og strategi for å nå sine SBTi eller nullutslipp, identifisering av klimarisiko- og muligheter (TCFD, Task Force on Climate-Related Financial Disclosures), og beslutningstaking i forbindelse med håndtering av aktiviteter i verdikjeden, noe som kan ha en positiv innvirkning på kostnadsreduksjon, forretningseffektivitet, operasjonell stabilitet og konkurransestyrke.

Verdien av et komplett klimaregnskap

Et klimaregnskap med komplett Scope 3-innsikt er ikke bare for rapportering, for å “redde planeten” eller en byråkratisk byrde utelukkende for de største selskapene. Et klimaregnskap er like aktuelt, om ikke mer (!) aktuelt, for SMBer som til stadighet må være konkurransedyktige og posisjonere seg for å utvikle seg.

Et klimaregnskap skal også skape verdi ved å:

  • Gi konkret innsikt i aktivitetene som skaper utslipp og gjøre det enklere å identifisere de mest kritiske områdene å jobbe med.
  • Gi god innsikt for strategisk bærekraftsarbeid.
  • Skape en forståelse mellom aktivitetene i selskapet og hvilken miljøpåvirkning de medfører, og hvordan selskapet kan gjøre forbedrende tiltak.
  • Hjelpe bedriften til å imøtekomme krav fra f.eks. regulatoriske føringer, offentlige anbudsprosesser, sertifiseringskrav, leverandørkrav, investorer, banker og andre interessenter.
  • Være en god start for bærekraftsrapportering i henhold til ledende standarder.
  • Gi innsikt i bedriftens muligheter til å skape en mer lønnsom og konkurransestyrket virksomhet.

Les også: Alt om bærekraft for bedrifter

Få innsikt i Scope 3 data og kilder:

Ja, Azets kan håndtere min forespørsel. Jeg aksepterer at Azets mottar og lagrer mine kontaktopplysninger i overenstemmelse med Azets Privacy Statement

Ja, jeg vil at Azets sender meg innsikt, informasjon om tjenester og invitasjoner til arrangementer. Jeg kan når som helst redigere mine preferanser eller trekke tilbake mitt samtykke.

post author

Om Mats Lorentsen, Karen Sæther, og Pawel Kallas

Mats er leder for forretningsutvikling og bærekraft. Han har solid erfaring som bedriftsrådgiver, prosjektøkonom og endringsleder, med spesialområder som finansiell- og prosjektkontroll, risikostyring og internkontroll, strategi og utviklingsprosesser, digitalisering og forbedringsarbeid. Karen har tidligere jobbet som rådgiver i Azets innen bærekraft og forretningsutvikling, med mastergrad i Energi, Miljø og Samfunn. Miljøledelse, verdikjedekartlegging og bærekraftsrapportering er blant hennes faglige interesseområder. Pawel er rådgiver innen bærekraft og forretningsutvikling, med doktorgrad og bakgrunn innen energi- og kjemiskteknologi. Verdikjedeanalyse, rapportering og sirkulær økonomi er blant hans faglige interesseområder.