Alt om de nye (og vanskelige) diettreglene

Reglene for diett har i mange år vært oppfattet som vanskelige av mange arbeidsgivere og arbeidstakere. Nå har skattemyndighetene gjort endringer. Men er reglene blitt lettere å forstå?

Nei. Etter min mening har ikke skattemyndighetene gjort det nevneverdig enklere for arbeidsgiverne. Tvert imot vil nok de nye reglene, spesielt på dagsreiser, skape mange vanskelige avgrensninger. Men etter å ha lest dette, håper jeg likevel at du er litt klokere.

Hva har skjedd?

For det første har Skatteetaten redusert de trekkfrie diettsatsene på reiser med overnatting. I tillegg har nevnte etat presisert (innskrenket) når arbeidstakere kan få skattefri diett på dagsreiser.

Retten til skattefri dagdiett

For å få skattefri diett fra 1. november 2017 må arbeidstaker være på en yrkesreise og ha merutgifter til mat. I praksis medfører dette en innstramming i muligheten for skattefri diett på dagsreiser.

I tillegg til de to vilkårene nevnt over, er det også et krav at dietten ligger innenfor Skattedirektoratets forskuddssatser, og at det skrives en god nok reiseregning. Forskuddssatsene for reiser i Norge er:

• Reiser fra og med 6 og til og med 12 timer: kr 289
• Reiser over 12 timer: kr 537

Reiseregningen må minst inneholde:

• Arbeidstakerens navn og adresse og underskrift
• Dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet
• Formålet med reisen
• Hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på

Når er du på en yrkesreise?

Du er på en yrkesreise når reisen foretas til et ikke-fast arbeidssted. Et ikke-fast arbeidssted er et sted hvor du normalt ikke jobber. Dette kan være en byggeplass, reise til kunde, konsulentoppdrag og lignende. Reiser som klassifiseres som yrkesreise, grunnet frakt av arbeidsutstyr mellom fast arbeidssted og hjem, kvalifiserer ikke til skattefri diett.

Kravet til at du må ha merutgifter

Jeg tipper at det er dette punktet som vil volde de største utfordringene for deg som arbeidsgiver. Med merutgifter mener Skattedirektoratet at ansatte må ha hatt kostnader til mat utover det som må anses som normale kostnader. Dette må vurderes opp mot arbeidstakers arbeidssituasjon.

I Skatteetatens forskuddsmelding for 2018 står følgende å lese:

“Skattyter som har et arbeid som nødvendiggjør regelmessig reising (f. eks. håndverkere, selgere), anses normalt ikke å ha merkostnader til kost på slike reiser. Slike kostnader vil i utgangspunktet utgjøre skattyters ordinære matutgifter og må kunne likestilles med kostnader til mat fra kantine, matbutikk e.l., som andre skattytere uten reisevirksomhet påføres. Skattyter som reiser mer sporadisk i kundemøter e.l. vil kunne anses å ha merkostnader til kost da muligheten til å planlegge dagen og måltider ikke er tilstede i samme utstrekning som en vanlig arbeidsdag i vedkommendes yrke. Dette forutsetter at kostnadene til mat ikke dekkes av andre (arbeidsgiver, kunde mv.).”

Dette reiser, slik jeg ser det, flere problemstillinger:

• Hva menes med “nødvendiggjør regelmessig reising”?
• Hvor mange dager pr uke/måned/år må man reise for å si at man har regelmessige reiser?
• Hva om du har en sporadisk reise, men kan planlegge måltidene på reisen?

Jeg håper Skatteetaten kommer med avklaringer om hvor de mener grensene går. Det ville hjulpet arbeidsgiverne betraktelig.

Hva med refusjon av mat etter regning/bilag?

I og med at skattemyndighetene nå legger til grunn et vilkår om at arbeidstaker må ha en merutgift for å få skattefri diett, vil dette også ramme refusjon av matutgifter. Det må altså også foreligge en merutgift for at mat på dagsreiser skal kunne refunderes uten skattetrekk, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11. Refusjon av mat til en som har regelmessige dagsreiser er således trekkpliktig.

Har du dagsreiser til utlandet?

Reglene over vil også gjelder for dagsreiser til utlandet, eksempelvis en selger som har regelmessige reiser og reiser til kunder i Bohuslän i Sverige.

Reduserte satser for diett på overnattingsreiser

Det er ikke bare dagdietten som har vært gjenstand for endringer. Skattemyndighetene har også foretatt justeringer i de trekkfrie diettsatsene for overnattingsreiser. Blant annet er den trekkfrie satsen ved overnatting på hotell i Norge redusert. Dette medfører at de som fortsatt betaler diett etter statens sats, kr. 733, må trekke skatt av deler av dietten. Overnatting på hotell i utlandet er derimot urørt, det vil si at det her fortsatt kan betales trekkfri diett inntil statens satser.

Overnatter du i et pensjonat, eller et annet sted hvor du ikke har kokemuligheter, er den trekkfrie satsen redusert til kr 159 pr. døgn både for reiser i Norge og reiser i utlandet. Overnatter du derimot privat eller på et sted som har kokemuligheter, er det ikke lenger mulig å gi noe trekkfri diett. Denne satsen utgår både for reiser i Norge og for reiser i utlandet.

Dette er de gjeldende trekkfrie diettsatsene pr. døgn for overnattingsreiser for 2018:

Betales det en høyere diettsats, er det overskytende trekkpliktig. For eksempel ved avtale om diett etter statens satser.

Måltidstrekk

Har arbeidstaker fått dekket måltider på reisen, må dette trekkes fra diettsatsene over etter følgende prosenter:

Vanskelige vurderinger og avgrensninger

Oppfatter du disse reglene som vanskelige? Du er ikke alene! Det er mange arbeidsgivere som syns det er vanskelig å avgjøre om de ansatte har rett til skattefri diett eller ikke.

Jeg oppfordrer deg til å være føre var og ta en vurdering av dine ansattes reiser. Det skulle heller ikke forundre meg om skattemyndighetene vil ha en restriktiv håndtering av dette ved kontroller framover.