Dette innlegget er fra statsbudsjettet 2020. Her kan du lese siste innlegg om selskapsskatt, mva og personbeskatning fra Statsbudsjettet for 2023.
Innlegget er skrevet av Tor-Jostein Frimann Dahl og Tormod Johansen, begge seniorrådgivere i Azets.
I går la Regjeringen fram årets forslag til statsbudsjett. Den sittende regjeringen har flertall i Stortinget – det er derfor grunn til å tro at forslaget blir vedtatt uten vesentlige endringer. I denne oppsummeringen får du servert de viktigste punktene knyttet til selskapsbeskatning, merverdiavgift og personbeskatning. Hovedinntrykket vi sitter igjen med kan oppsummeres ganske enkelt – “business as usual”.
Ingen endringer i selskapsbeskatningen
Som ventet er det ikke foreslått endrede satser i selskapsbeskatningen for 2020. De viktigste satsene blir dermed stående slik:
- Alminnelig inntektsskatt 22 %, uendret.
- Skattesats på utbytte 31,68 %, uendret
- Finansskattesats 25 %, uendret
- Petroleumsskatt (særskatt) 56 %, uendret. Totalsats dermed 78 %.
- Vannkraft (grunnrenteskatt) 37 %, uendret. Totalsats dermed 59 %.
Justeringer i rentebegrensningsreglene
Regjeringen foreslår enkelte justeringer for å redusere risiko for uønskede tilpasninger. Endringene er i tråd med tidligere Høringsutkast og gjelder:
- Selskap mv. som er omfattet av EBITDA-regelen i konsern
- Unntaksregelen på selskapsnivå ved fusjon i inntektsåret
- EBITDA-regelen mellom nærstående for selskap mv. i konsern
Forslagene gir ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser.
Ikke børsnoterte banker mv.
Unoterte banker har ikke tidligere måttet følge IFRS 9 ved beregning og bokføring av tap på krav. Nasjonale regler er her harmonisert med IFRS 9 slik at også unoterte banker og finansforetak må beregne tap etter bestemmelsene i IFRS 9. Implementeringseffekten av nye vurderingsregler skal føres mot selskapets egenkapital.
Skatteloven angir at det er det resultatførte tapet i regnskapet som legges til grunn ved fastsetting av inntekt. Implementeringseffekten foreslås likevel å gi skattemessig effekt i implementeringsåret for unoterte banker og finansforetak og det forventes en skattemessig periodiseringslettelse for 2020 med 80 mill.
Primærnæringer
For primærnæringsfeltet er det foreslått enkelte endringer og lettelser for de næringsdrivende:
- Det foreslås at frukt- og bærfelt skal utgjøre hver sin undergruppe i saldogruppe h (bygg og anlegg mv.) Maksimale foreslåtte avskrivningssatser:
- Fruktfelt 10 %
- Bærfelt 20 %
- Jordbruksfradraget økes
- Generelt Jordbruksfradrag økes fra kr 63 500 til kr 90 000.
- Maksimalt fradrag økes fra kr 166 400 til kr 190 400.
Lettelsene anslås samlet til 85 mill.
Skattefunn
Foreslåtte endringer i Skattefunn begrunnes med at ordningen blir forenklet – og dermed gunstigere for næringslivet og kontrollmyndigheten:
- Lik fradrags-% for store og små virksomheter – 19 %. I dag har de minste foretakene 20 %, mens de større har 18 %.
- Maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner per skattepliktig
- Maksimal timesats ved egenutviklet FoU økes fra dagens kr 600 til kr 700 pr time
- Maksimal timesats ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående økes tilsvarende
Regjeringen legger til grunn at endringene vil medføre reduksjon i skatteprovenyet og derved økt støtte til bedriftene med totalt 150 mill.
Arbeidsgiveravgift
Kommune- og Regionreformen medfører sammenslåing av kommuner i Norge fra 2020, også kommuner som tidligere har hatt ulik sonetilhørighet i arbeidsgiveravgiften. Soneinndelingen vil heretter ikke være angitt på kommunebasis for å unngå endringer i soneinndelingen. Regjeringen fastslår i Statsbudsjettet:
«Endringen i angivelsene av soner i forslaget til vedtak, sammenlignet med vedtaket for 2019, innebærer ingen endringer i de geografiske områdene for de ulike sonene. Gjeldende satser videreføres derved i de samme områdene for inntektsåret 2020.»
Formuesskatt – satser
Det er ikke foreslått endringer, verken i skattesats (0,85 %) eller bunnfradrag (1,5 mill.) for 2020. Nominell videreføring av bunnfradrag anslås å øke statens proveny med 10 mill. i 2020.
Formueskatt – verdsettingsregler
Verdsettelsen av formuesobjekter i formuesskatten har etter gjeldende rett enkelte skjevheter og rom for uønsket tilpasning. Det foreslås følgende endringer i verdsettelsesreglene for formuesobjekter:
- Nystiftede aksjeselskaper foreslås verdsatt som øvrige ikke børsnoterte aksjer til skattemessig formuesverdi ved stiftelsesårets utløp
- Næringseiendom eiet gjennom et aksjeselskap, eller deltakerlignet selskap, som får en for høy verdi etter hovedregelen, skal verdsettes til 100 % av dokumentert omsetningsverdi mot dagens 90 %
Endringene ventes å gi vesentlig provenyøkning i størrelsesorden 450-500 mill.
Eiendomsskatt
Lekkasjene som ble kjent i forkant stemmer ikke helt med forslaget – den forventede reduksjonen av maksimalsatsen for eiendomsskatten til 4 promille av grunnlaget vurderes gjennomført fra 2021.
Personskatt
Ingen omfattende endringer- de fleste beløpsgrenser og innslagspunktene i trinnskatten justeres i tråd med forventet prisvekst. En rekke poster holdes uendret, blant annet fradrag for fagforeningskontingent, foreldrefradrag m.fl.
Fjerning av Kringkastingsavgiften
Avviklingen av Kringkastingsavgiften fra 2020 finansieres ved at personfradraget reduseres. Reduksjonen i personfradraget er imidlertid mindre enn Kringkastingsavgiften og medfører dermed en innstramming for NRK.
Skattefri minstepensjon
Skattefradraget for pensjonister økes for å veie opp for redusert personfradrag. Fradraget øker til 32 330 slik at en minstepensjonist skal unngå å betale skatt.
Merverdiavgift
Det foreslås ingen satsendringer i årets statsbudsjett – dermed videreføres dagens differensierte sats-system. Regjeringen varsler imidlertid en oppfølging av NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats» i senere budsjetter. Viktigste endring er dermed:
- Fjerning av 350-kronersgrensen ved import pr 01.04.2020
Alle varer som importeres blir dermed gjenstand for beregning av importavgifter, herunder MVA, ev. toll og andre særavgifter. Ordningen skal gjennomføres ved at tilbyderne ilegges registrerings- og oppkrevingsplikt. Endringen anslås å gi en provenyøkning med 350 mill. for 2020.
Særavgifter
På særavgiftsområdet er det som vanlig en prisjustering av satsene. Utover dette er det en enkelt sats som merjusteres:
- CO2-avgiften, opp ca. 7 %
Motsatt er det gjort reduksjoner i veibruksavgiften på drivstoff som mer enn oppveier ulempen av CO2-avgiften for bilistene.
Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten
Regjeringen foreslår at oppgaven med skatteoppkrevingen overføres fra kommunene til Skatteetaten fra og med 01.06.2020. Forslaget har som formål «å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, gi forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk.
Forslaget ventes å gi en vesentlig effektivisering av oppgavene med en reduksjon i berørte årsverk fra 185 rundt omkring i kommunene til 45 i Skatteetaten, 35 i Oslo og 10 i Grimstad.
Lønn og personal
Det er få endringer i reglene på lønns- og personalområdet. Nedenfor nevnes de endringene som er foreslått, samt noen av de temaene som er omtalt i budsjettet.
Besøksreiser med fly innenfor EØS
Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være en øvre beløpsgrense på kr 97.000 for skattefrie pendlerreiser med fly innenfor EØS- området.
Forslaget gjelder arbeidsgivers dekning av flyreiser mellom hjem og pendlerbolig innenfor EØS-området. Regelen gjelder både norske og utenlandske pendlere, når vilkårene for å ha pendlerstatus er oppfylt. Dette er en endring som ble endret tidligere i år i med tanke på skattetrekk, men er nå foreslått fastsatt i skattereglene også.
Opsjonsskatteordningen for små oppstartselskap
Særreglene for utsatt opsjonsbeskatning i små oppstartsselskap utvides slik at selskapet kan ha inntil 12 ansatte (tidligere 10 ansatte), og hver ansatt kan tildeles en opsjonsfordel på kr 1 000 000. (tidligere kr 500 000) pr ansettelsesforhold. Denne regelen fungerer slik at beskatning av en opsjonsgevinst utsettes fra innløsningstidspunktet og til aksjene realiseres. Det er enkelte vilkår som må oppfylles, som ikke omtales her.
Ambulerende virksomhet
Det var et håp om at Regjeringen ville reversere reglene for ambulerende virksomhet fra 2020 – det ble ikke gjort. Det vil si at reglene for ambulerende virksomhet også til neste år kun gjelder ved ambulering til soner med høyere avgift.
Fagforeningsfradraget
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalt fagforeningsfradrag med samme nominelle nivå som i 2019 – dvs kr 3 850 også for 2020.
Finansskatt
Regjeringen foreslår at skatt på lønn og overskudd i finansnæringen videreføres med henholdsvis 5 % og 25 % i 2020.
Publisering av forskuddssatser
Regjeringen foreslår at satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som har betydning for forskuddsutskrivningen, kun fastsettes én gang og da i forskuddsutskrivningen før inntektsåret. I dag blir disse satsene publisert i «trekkmeldingen» ved årets begynnelse, men endelig fastsatt på slutten av året, i takseringsreglene.
Frikortgrensen
Regjeringen foreslår at frikortgrensen for skattekort holdes uendret på kr 55 000.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)– endringer i minsteytelse
Regjeringen foreslår følgende endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger:
- Redusere minsteytelsen i AAP fra 2G til 2/3 av 2G for nye mottakere under 25 år.
- Avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottakere, uavhengig av alder (ikke for uføre).
Dagpenger under permittering i fiskeindustrien
Regjeringen foreslår å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder slik at den blir som i regelverket for permitterte for øvrig.
Det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner.
Arbeidslivspakker
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 25 millioner kroner til en arbeidslivspakke som skal bidra til et trygt og seriøst arbeidsliv. Dette er nytt i budsjettet:
- 6 millioner kroner mer til Arbeidstilsynet for å følge opp og kontrollere utsatte næringer og virksomheter.
- 6 millioner kroner mer til Petroleumstilsynet for å følge opp sikkerheten i petroleumsvirksomheten.
- 8 millioner kroner til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA). Det skal blant annet bidra til bedre samarbeid over landegrensene og styrket oppfølging av arbeidslivskriminalitet.
- 2 millioner kroner til Arbeidstilsynet som skal følge opp ELA nasjonalt.
- 3 millioner kroner til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.
Sykepenger
Regjeringen foreslår å bevilge 39,9 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.
Vi er med deg hele veien
Azets hjelper tusenvis av norske bedrifter opp og frem. Vi kan enkelt og effektivt løse dine behov – uansett hvor og når du trenger oss. Regnskap, lønn, programvare og rådgivning. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat.