Måten vi arbeider og tenker på er endret. Lønn er en sammensatt «pakke» av flere elementer, eksempelvis fast månedslønn, og andre ytelser i tillegg til dette. Det er vanlig at arbeidsgivere tilbyr ulike naturalytelser i tillegg til den ordinære fastlønnen eller timelønnen.
De fleste naturalytelser følger av avtale mellom arbeidsgiver og de ansatte, men noe er også lovpålagt. Eksempel på det siste er yrkesskadeforsikring. Disse ytelsene fremkommer ofte av personalhåndboken og gjelder normalt alle ansatte i virksomheten, men kan også være nedfelt i individuelle avtaler. Yrkesskadeforsikringen må gjelde alle ansatte.
Utvalget av frynsegoder og verdien av disse varierer og skattereglene er ofte forskjellige for de ulike frynsegodene.
Det er ingen tvil om at de skattefrie naturalytelsene er mest attraktive på grunn av spart skatt for ansatte og spart arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. Vi skal imidlertid ikke glemme at flere av de skattepliktige naturalytelsene har gunstige regler for verdifastsettelse. Det betyr lavere skattebelastning enn ren lønn og også lavere grunnlag for arbeidsgiveravgift.
Er det mulig å gi avkall på lønn for å få frynsegoder?
Jeg får ofte spørsmål om det er mulig å delvis gi avkall på lønn mot å få naturalytelser. Svaret på det er enkelt, ja det går fint. Dette diskuteres gjerne i forbindelse med lønnsforhandlinger.
Bytter man ut skattepliktig lønn med skattefrie frynsegoder er dette ekstra lukrativt. Å bytte lønn med skattepliktige frynsegoder kan også være et godt alternativ så lenge enkelte frynsegoder har gunstige regler for verdifastsettelse.
Er bytte av lønn mot frynsegoder en fallgruve?
Ja, det kan være en fallgruve om man ikke gjør det korrekt. En slik ordning krever at avtalene endres, det vil si at arbeidskontrakten må endres for at det skal være formelt i orden.
I noen tilfeller avtaler arbeidsgivere og arbeidstakere at lønnen skal reduseres gjennom et såkalt bruttolønnstrekk. Det betyr at man beholder den opprinnelige lønnen, men at det gjøres trekk med virkning både for skatteplikt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Trekket samsvarer normalt med verdien av naturalytelsen. Dette er ikke en korrekt løsning, og er ikke lov å gjøre med skattemessig effekt. For at det skal gjøres korrekt må det avtales en ny nedjustert lønn, og så kommer frynsegoden(e) på toppen av dette.
Kan naturalytelser være en motivasjonsfaktor?
Lønn er en god motivasjonsfaktor for mange. Riktig og et konkurransedyktig lønnsnivå er viktig i ethvert arbeidsforhold.
Etter min mening er også naturalytelser viktig å ta med seg når arbeidsgivere skal sette sammen en attraktiv lønnspakke. Jeg tror at frynsegoder som en del av for eksempel en lønnsøkning kan motivere mer enn en ren lønnsøkning på lang sikt. Et eksempel på det kan være dekning av kompetanseheving, som både arbeidsgiver og ansatte kan ha godt utbytte av i lang tid framover. Det kan kanskje også gi den ansatte en lønnsøkning i fremtiden, nettopp på grunn av økt kompetanse.
Hvor stor motivasjonen er avhenger naturlig nok av ytelse og verdien av disse. Verdien og nytten av frynsegoder varierer og her kan ulike skatteregler for naturalytelser spille inn.
Har pandemien ført til at sammensetning av lønn endrer seg?
Jeg tror kanskje vi kommer til å se at arbeidslivet får en større fleksibilitet i hvordan lønn settes sammen i framtiden. Endrede arbeidsrutiner gjør at det oppstår behov for andre frynsegoder enn de tradisjonelle, som mobiltelefon, forsikringer og firmabil.
Utbudet av naturalytelser vil nok øke i omfang hos mange arbeidsgivere i årene framover. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan tilbys ansatte.
Vi ser også en tendens til at behovet for å tilby en pakke av frynsegoder blir viktigere når nye medarbeidere ansettes.
Webinar | Naturalytelser - hvilke burde man velge?
Hvilke naturalytelser kan benyttes som motivasjon?
Hjemmekontor
Her er det flere muligheter, både for dekning av utgifter til lokalene som benyttes til hjemmekontor og dekning av utgifter til møbler og utstyr. For det siste har skatteetaten kommet med presiseringer som kan være greit å få med seg.
Kontorlokalene
Arbeidsgiver kan dekke utgifter på hjemmekontoret. Dette er kravene for at det skal være skattefritt:
- Det foreligger behov for hjemmekontor
- Rommet skal være egnet og utelukkende benyttes til hjemmekontor
- Den ansatte utarbeider en utgiftsoppgave
Er kravene oppfylt kan det betales ut kr 1 850 kr pr år. Alternativt dekkes faktiske utgifter som faller på hjemmekontoret om dette kan spesifiseres.
Dersom du bruker et såkalt «kombinert rom» til hjemmekontor, har Skattedirektoratet presisert at det ikke kan gis noen skattefri godtgjørelse.
Hva med utstyr til hjemmekontoret?
Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontoret, for eksempel PC, skjermer, kontorpult, stol, lampe, og lignende utstyr som den ansatte har behov for uten at det er skattepliktig.
For at utlån av møbler til hjemmekontoret skal være skattefritt er det en forutsetning at hovedformålet med utlånet er til bruk i arbeidet.
Kan den ansatte få kontormøbler skattefritt?
Skattedirektoratet har uttalt at dersom hovedformålet om bruk i arbeidet er oppfylt kan arbeidstaker under noen forutsetninger få møblene til odel og eie.
I slike tilfeller er det et krav at hovedformålet er at den ansatte skal bruke kontorutstyret og møblene i jobb. I uttalelsen har Skattedirektoratet listet opp noen moment som kan være relevante å vektlegge i denne vurderingen:
- Prisen på utstyret
- Egnethet for privat bruk
- Utstyrets beskaffenhet, f.eks. hvor vanlig det er å ha denne typen utstyr i private husholdninger eller om det er utstyr som typisk er arbeidsrelatert
- Antatt varighet og intensitet på bruk av utstyret i jobbsammenheng fremover
- Grunnen til at arbeidsgiver velger å overdra eiendomsretten til utstyret fremfor å låne det bort
Når arbeidstakeren for det meste arbeider på hjemmekontor, kan det nok legges til grunn at hovedformålet lettere vil være oppfylt.
Sporadisk hjemmearbeid vil trekke i retning av at arbeidet ikke kan anses som hovedformålet.
Jeg anbefaler at disse vurderingene skrives ned slik at dette kan legges fram ved en eventuell kontroll.
Frikjøp av fritid
Hvorfor ikke tilby ansatte mer fritid, ved å la arbeidsgiver dekke noen av de «hjemlige gjøremål» som legger beslag på en del av den ansattes tid. Dette kan for eksempel være husarbeid, arbeid i hus og hage, barnepass, og lignende.
Slike frynsegoder er riktignok skattepliktig for den ansatte, men med tanke på at arbeidstakers kostnad er skatten og vi legger til spart fritid, kan det likevel være et godt alternativ. Arbeidsgiver må trekke skatt av verdien, og må også betale arbeidsgiveravgift.
Velferdsordninger
De fleste ansatte er opptatt av å ha gode relasjoner til sine kollegaer, også på det sosiale plan. Og her kommer velferdsordninger inn i bildet. De aller fleste arbeidsgivere arrangerer sosiale tilstelninger for ansatte i løpet av året.
Slike velferdsordninger er skattefrie for de ansatte, og arbeidsgiver får fradrag for utgiftene i sitt regnskap. Det stilles noen vilkår, blant annet:
- Tiltaket må være i form av fellesarrangement
- Tiltaket må tilbys alle eller en betydelig gruppe av de ansatte
- Tiltaket fremstår som rimelig
Har måten vi er sosiale på i jobbsammenheng endret seg?
Under pandemien endret vi i stor grad måten vi hadde sosial omgang med våre kollegaer. Mye av det sosiale ble naturlig nok flyttet til digitale plattformer.
Nå som pandemien er over, ser vi at det sosiale (heldigvis) er på vei tilbake i de formene vi hadde før pandemien.
Men hva med de tiltakene som skatteetaten åpnet for under pandemien, slik som skattefritak for digitale julebord, og for julebord for mindre grupper? Vil dette også kunne gjelde i perioden etter pandemien?
Digitale samlinger som velferdstiltak, vil nok også kunne gjennomføres i framtiden. For arbeidsgivere med spredt lokasjon kan det være et godt alternativ. Kravet til at velferdstiltaket må være rimelig gjelder uansett.
Det er også et krav at julebord arrangeres som fellesarrangement, noe som betyr at alle eller en betydelig gruppe av de ansatte må få tilbud om å være med. Dette var vanskelig å gjennomføre med smittevernsreglene under pandemien, derfor åpnet finansministeren, i Stortingets spørretime 28.9.2020, for at julebord kan gjennomføres i mindre grupper.
Nå som vi ikke lenger er underlagt ekstraordinære smittevernbegrensninger, er vi nok i den situasjon at det ikke aksepteres julebord eller andre velferdstiltak i slike mindre grupper som under pandemien. Det vil si at ordinære krav til at det er fellesarrangementer, for alle eller en betydelig gruppe av de ansatte, nå igjen er gjeldende.
Gaver til ansatte
Grensebeløpet for generelle gaver er på kr 5 000 i året. Det er ikke noe krav til at gavene må gis som en generell ordning. Dette gir arbeidsgivere en større fleksibilitet med tanke på bruk av dette skattefrie gavebeløpet. Man kan gi ulike gaver til ansatte, og det åpnes for at ansatte kan få gaver av ulik verdi.
Det er faktisk også mulig helt eller delvis å “nulle” ut skattepliktige naturalytelser innenfor denne gavegrensen.
Har dine ansatte mulighet til å kjøpe varer eller tjenester hos deg med rabatt? Utnytter man skattefritaket for personalrabatter blir gavebeløpet i praksis kr 13 000 (kr 5.000 i gaver og kr 8.000 i skattefrie personalrabatter).
Det er vel ingen grunn til å ikke benytte den skattefrie grensen på kr 5.000 for gaver? Spesielt siden denne nå kan brukes til «hva som helst», såfremt utgiftene er dokumentert.
Les mer om mulighetene i gavereglene
Investering i kompetanse
Kompetanseheving er kanskje et av de beste alternativene til en lønnsøkning. Det gir både arbeidsgiver og arbeidstaker langsiktige fordeler. Skattemessig er det også attraktivt. Dekning av kurs og utdanning på høyskoler, universitet eller lignende er skattefritt når:
- Utdanningen gir kompetanse i nåværende eller fremtidig stilling hos nåværende arbeidsgiver
- Utdanningen gjennomføres på inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder, beregnet ut fra et fulltidsstudium (ved deltidsstilling forlenges kravet forholdsmessig)
- Arbeidstakeren har vært ansatt i heltidsstilling minst ett år før utdanningen starter (ved deltidsstilling forlenges kravet forholdsmessig)
Så lenge disse vilkårene er oppfylt er det ikke satt noe tak på pris, så lenge det som dekkes er faktiske utdanningskostnader.
Helsefremmende aktiviteter
Dekning av personlige medlemskap i treningssenter er skattepliktig. Likevel er det mange arbeidsgivere som dekker dette for ansatte da de ser nytten av at de ansatte er i form. Trening som dekkes av arbeidsgiver kan også være skattefritt i noen spesielle tilfeller.
Bedriftshelsetjeneste
Bedriftshelsetjeneste og bedriftslegeordning som kun omfatter forebyggende helseundersøkelser og som har til formål å hindre skader og sykdom er ikke skattepliktig.
Forebyggende behandling/trening
Skadeforebyggende tiltak som har til hensikt å forebygge skader, sykdom og/eller belastningslidelser på arbeidsplassen, er skattefrie for ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver.
Skattefritaket gjelder også om det er forebyggende treningsordninger.
Forutsetningen er at det er en sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsordningen.
Trening som velferdstiltak
Organiseres treningen som et velferdstiltak kan det være skattefritt. Da må arbeidsgiver betale dette (naturalytelse) og det må være i form av fellesarrangementer.
